Twitter på sitt verste kan være en kilde til distraksjoner, frustasjoner og tidssluk. På sitt beste er det en Sareptas krukke full av informasjon, og en livlig pub med spennende mennesker og gode samtaler. Bør du være på Twitter? Jeg tror de fleste kan ha glede av det, men pass deg for ikke å skape enda en innboks. Se på det du får av informasjon på Twitter som en bonus, ikke som forpliktende oppgaver. Sett av 5 minutt per uke til å teste det ut. Takk til @ottgrims for hjelp med denne punkt for punkt guiden til Twitter for nybegynnere:

Registrering

1. Gå til http://www.twitter.com og registrer deg. Velg et så kort brukernavn som mulig. Kallenavnet «stjeler» av de 140 tegn man har til rådighet ved postinger dersom du skal bli nevnt eller tiltalt direkte.

2. Knytt et ordentlig bilde til profilen din. Du bør være gjenkjennbar på bildet. På Twitter er det en åpen delingskultur der alt som smaker av anonymitet er uinteressant og blir ignorert. Du bør uansett unngå «twitter-egget» som er det profilbildet Twitter tildeler deg dersom du ikke selv laster opp et bilde.

3. Skriv på bioen din noe som forteller litt om deg selv. “Lærer, Holmestrand” er f.eks. en god beskrivelse, mens “Grip dagen” forteller lite om hvem du er. Å føye til litt om spesielle interesser gjør deg enda mer interessant for følgere.

4. Ikke kryss av for “protect your tweets”. Twitter er et medium for deling. Vil du være privat, gå et annet sted.

5. Kryss ikke av for at følgere må bli godkjent av deg. Igjen: Twitter er et medium for offentlig deling.

Følg folk og få følgere

6. Sørg for å legge ut noen tweets før du begynner å følge folk. Dette for at profilen din skal fremstå som troverdig i den fasen du har svært få følgere. En tweet kan bare inneholde 140 tegn. Dine første tweets kan være f.eks. en lenke til noe interessant du har lest på nettet, eller kommentarer til dagens nyhetsbilde, sport, kultur elle for den saks skyld reality-show,  eller ord om noe du selv har opplevd i det siste.

7. Følg gjerne fremmede folk. Den viktigste forskjellen mellom Twitter og Facebook er delingskulturen. Det er vanlig å følge og å bli fulgt av helt fremmede mennesker. Dette gir deg muligheten for økt kunnskap og innsikt, mye humor, men også mye støy. En følger på Twitter er ikke det samme som en “venn” på Facebook.

8. Kikk på lister for å finne aktuelle følgere. Når du klikker på profilen til en du kjenner, vil ofte denne personen være oppført på flere lister. Hvis du klikker på disse listene har du et godt utgangpsunkt for å finne folk. Ikke følg for mange, før du selv begynner å få følgere. Dersom du følger mange hundre, og selv knapt har følgere, vil du fremstå som mindre interessant å følge for andre. Gå gradvis frem. På www.ffnor.no finner du de mest populære anbefalingene av norske twitter-brukere. Se også pkt. 17 om hashtagen #ffnor.

9. Mange mener det er høflig å følge tilbake hvis du selv blir fulgt. Dette gjør du som du selv vil. Vær ikke redd for å følge mange. Mer om hvordan du håndterer det senere.

10. Unngå å følge spammere. Du kjenner igjen spammere ved at de (foreløbig) opptrer på engelsk, har langt færre følgere enn de selv følger, og både i bioen og i tweetsene sine vil ha deg til å klikke på suspekte lenker. Blir du fulgt av en slik spammer, unngå for all del å klikke på lenkene de tilbyr deg. Klikk gjerne på “block this person” hvis du er sikker på det er en spammer.

11. I den grad du selv skriver på Twitter, vil du selv få følgere etterhvert.

Å lese på Twitter

Etterhvert vil du følge svært mange. Her er tipsene for å sortere i informasjonsstrømmen.

12. Hovedoppslaget på twitter.com viser nyhetsstrømmen med postinger fra alle du følger. Jeg ser på denne som en pub der jeg kan stikke innom f.eks. under spesielle TV-porgram eller om jeg rett og slett vil følge med på tilfeldige samtaler. Her skjer det mye. Ha ingen ambisjoner om å få med deg alt! Jeg mener 5 minutt i uka er en passelig mengde å starte med.

13. [Endret 29/11-11 etter godt innspill fra @hilango] “RT” i en tweet betyr “retweeted”. Det er vanlig å “retweete” tweets man syns er særlig bra, og i så måte ligner det på Facebook sin «liker». Det er imidlertid en viktig forskjell: Den egentlig betydningen er «dette bør du lese«. Det kan jo godt være noe du er uenig i, men som du syns belyser et poeng. F.eks. dersom du viser til at et politisk parti har sagt ditt eller datt og «dokumenterer» det med å «retweete» noe Erna Solberg en gang twitret om. Ofte kan man føye til noe ledsagende tekst, f.eks. «Enig!» før «RT» for å gi retweeten et personlig preg. Den personlige tilleggs-teksten er desto viktigere hvis du er uenig i innholdet, eller har en annen motivasjon for å retweete enn at du syns tweeten er veldig bra.

Du retweeter ved å holde muspekeren over aktuell tweet og velge «retweet».

14. Favoritter. Ved å klikke på stjerna du ser nå musepekeren står over en melding, markerer du meldingen som favoritt, noe som blant annet gjør den lette å finne igjen senere. Lista over slike meldinger kan du finne ved å klikke på profil og velge fanen “Favorites”.

15. “@brukernavn” i starten på en tweet betyr at det er et svar på denne brukerens tidligere tweet. Om det står sist i tweeten er det som å skrive “kopi til”. Ved å klikke på den lille snakkeboblen til høyre i tweeten, får du opp tidligere tweets i “samtalen”.

16. [Endret 29/11-11 etter nyttig innspill fra @elgemannen] Les tweetene til de personene du syns er mest interessante ved å følge lister. Du kan lage dine egne, eller du kan følge andre lister. For å lage en liste går du først inn på profilen til en person, deretter klikker du på det lille “person-iconet”. Du får da en nedtrekksmeny hvor du velger “add to list”. Der kan du lage en ny, eller legge til på en liste du har laget. Du får lese denne listen ved å klikke på “lists” i hovedbildet. NB! Tweets fra personer på listen som er rette direkte til andre vil ikke komme opp når du følger en slik liste, hvis du ikke følger disse andre. Du kan legge til personer/bedrifter på lister uten å følge disse direkte fra din egen konto. Det betyr at de bare kommer opp når du leser listen din, ikke i din hovedstrøm.

17. Følg de temaene du finner mest interessante ved å følge søk. Når du søker i søkefeltet på twitter, får du opp tweets som inneholder søkeordet ditt. Du kan lagre dette søket for enkelt å få det opp senere. Selv har jeg for eksempel fast søk på ordet “innbokskontroll”. Du vil da få opp tweets med dette søkordet, uavhengig om du følger den som har skrevet tweeten eller ei.

18. “#” foran et ord på twitter kalles hashtag. Dette brukes til to ting:
– å merke alle tweets som omhandler et spesielt tema, f.eks. blir “#cupfinale” brukt mye i oktober/november. Ved å klikke på denne hashtagen, så vil du få opp et “søk” der meldinger som inneholder denne kommer opp. Hashtager som inneholder æøå kan ikke brukes til søk.
– å gi en slags oppsummering eller beskrivelse av det du mener, eller bakgrunnen for det du mener. F.eks. om noen ber om hjelp og avslutter med #takknemligforhjelp. På fredager ser man ofte hashtagen #ffnor. Dette betyr “follow friday norway” og er anbefalinger om folk å følge som twitter-brukere gir hverandre. Se også http://www.ffnor.no/

19. Når du har vent deg til innholdet på Twitter via www.twitter.com kan du begynne å ta i bruk egne twitter-program som lettere gir deg oversikt over dine lister og søk. Disse programmene kan du bruke både på smarttelefoner, nettbrett og laptoper/stasjonære. Hvilke program? Spør på Twitter! Du får garantert svar.

20. Vær forsiktig med å klikke på lenker i direktemeldinger der det ikke er ledsagene naturlig tekst på norsk. Dessverre sirkulerer det tidvis spam-meldinger der man genererer flere meldinger hvis man klikker på linken. Om du er så uheldig å gjøre det, skift passord på twitter-kontoen din!

Å skrive på Twitter

21. Terskelen for å poste på Twitter er langt lavere enn for eksempel på Facebook. Jeg syns du likevel skal sette som krav til deg selv at tweeten bør ha et minimum av interesse for noen, før du fyller opp nyhetsstrømmen til folk.

22. Dersom du svarer annen melding, er det viktig at du  bruker “reply” som kommer til syne når musepekeren står over meldingen. Da holder Twitter orden på meldingstråden slik at den kommer når noen trykker snakkebobla. Det blir klart hva meldingen er svar på, noe som kan være avgjørende for å forstå innholdet.

23. Dersom du har “@brukernavn” i en tweet, så vil brukeren det gjelder, bli spesiellt oppmerksom på denne tweeten. Alt etter innstillinger, vil hun kunne få en e-post om at hun har fått en tweet spesielt rettet til seg. Inne på Twitter kan hun også trykke på en egen fane for å alle slike tweets der navnet er nevnt. Dette kalles “mentions”.

24. Du kan sende direkte meldinger (DM) til en annen bruker ved å gå inn på profilen til vedkommende og klikke på bildet av en konvolutt. Du kan også skrive D brukernavn (obs ingen “@” her) direkte i statustfeltet til Twitter. NB! Du kan bare sende direktemeldinger til noen som følger deg. Meldingen “@brukernavn følg meg for DM” kan man ofte se på Twitter. F.eks. er det vanlig å utveksle telefonnr og/eller e-post via DM.

25. Ikke vær redd for å begi deg inn i samtaler med offentlige personer. Mange rikssynsere trives godt med å diskutere med vilt fremmede på Twitter.

26. La det alltid følge litt tekst med, dersom du sender lenker. Hvis du bare sender en lenke uten tekst, vil ikke folk klikke på den. Dels fordi de kanskje frykter det er en spam-lenke, dels fordi du ikke gir noe hint om hvorfor dette skulle være interessant.

27. Det ligger i menneskets natur å være nysgjerrige på tilbakemeldinger. Post derfor ikke tweets der du er spent på tilbakemeldingen like før du har tenkt å jobbe seriøst. Oppmerksomheten din vil da veldig lett bli dradd mot Twitter og tidstyveriet er i gang.

Lykke til! Følg meg gjerne som @jkippers på Twitter!