Tjuvtitt på Facebook sitt nye meldingssystem

Jeg skrev i går om Facebook sitt nye meldingssystem, og om hvordan jeg ikke tror det bør erstatte epost. I dag presenterer Mashable en tjuvtitt på meldingssystemet.

Etter å ha klikket meg gjennom denne, tenker jeg at det går an å se på dette som en forbedring av Facebook, i stedet for en utfordring til tradisjonell epost. At man f.eks. kan samle alle meldinger fra én person i én tråd, i stedet for den svært begrensede arkiverings- og sorteringsmuligheten man har på Facebook sine meldinger nå.

Meldinger fra sider man liker vil kunne sorteres lettere, og man har bedre mulighet for å sende vedlegg. Alt i alt ikke så dumt – så lenge man ikke tenker at Facebook blir den nye arena for produktivitet. Vi vil ikke sette skrivebordet foran sofaen i stua, vil vi?

Alt på nett – alltid

Alt jeg jobber med på data (utenom pasientdata og journaler) ligger på nett. Det gir meg

– sikker backup

– universell tilgang, uavhengig av hvilken datamaskin eller dings jeg bruker

– ryddig oversikt med lik mappestruktur jeg lett finner fram i, fra gang til gang, fra sted til sted

Jeg jobber mot dataene mine fra jobb, fra stua, fra mobil, fra ny hjemme-PC, fra gammel hjemme-PC, fra iPad, fra Internett-kaféer eller hvor det måtte være. For det meste jobber jeg direkte i nettbaserte program. Men av og til må jeg jobbe off-line med for eksempel Word. Da lagrer jeg filen i en mappe lokalt på PC’en som så synkroniseres til mappen i «min sky» på nettet.

Å ha sine egne data på denne måten kalles cloud-computing – data lagret «i en sky». Jeg syns uttrykket nettbaserte dataløsninger er mer presis, om enn litt mere kjedelig. For å oppnå innbokskontroll, er det et viktig grep å sørge for at man i største mulig grad benytter nettbaserte dataløsninger. Da reduserer man antallet innbokser, og gjør referansearkivet sitt mer tilgjengelig. Man slipper i tillegg å bruke unødig energi på å bekymre seg for datakræsj eller tyverier. Mens jeg skriver dette innlegget er det forresten full fyr i rådhuset i Volda – en skremmende påminnelse om behovet for sikker lagring av data.

De fleste er vant til dette i forhold til mange ting. For eksempel nettbank. Denne har i sin natur vært lagret sentralt, og vi tenker ikke over det som spesielt at vi slipper å ta backup eller at virus på vår lokale PC kan ødelegge dataene i nettbanken. Facebook likeså. Selvsagt skal vi kunne logge oss på fra hvor som helst!

Med Google Documents ble dette prinsippet innført også i mer avansert databehandling. Google documents tilbyr en slags office-pakke der du både redigerer og lagrer i ditt personlige miljø på nettet. Dermed har du din frihet til å jobbe på dokumentene fra hvor som helst. I tillegg har du muligheten til å dele dokumentene med flere. Du kan velge om du vil gi de andre lesetilgang eller både lese- og skrivetilgang. Som nattlegevaktsjef er jeg ansvarlig for nattevaktsturnusen til et legekorps på 25 leger. Jeg lager listen i google documents. De andre kan lese, bare jeg kan skrive. Vaktlisten finnes bare i én versjon – den som er på nettet. Med 25 leger fordelt på 6 legekontor, er det viktig at det ikke oppstår forvirring rundt hva som er gjeldende versjon. Jeg har også benyttet google documents med stort hell i legeforeningen når vi har vært flere som har samarbeidet om utarbeidelsen av et dokument.

Jeg bruker altså Google documents til ting jeg tidligere brukte Microsoft Office til. Andre eksempler på nettbaserte løsninger er:

– Google calendar. Kontinuerlig synkronisering mot mobiltelefonens kalender.

– Evernote, notatprogram for iphone, PC og mac. Her jobber jeg med kreative prosjekt – som en kladdebok. Versjonen er alltid den samme, uansett hvor jeg logger meg på fra. Ekstra fordel at jeg kan bruke iphonen off-line f.eks. ombord i et fly.

– Runkeeper, treningsdagbok der inndata kommer fra min iPhone. Ta gjerne en titt på mine data.

– Picaza webalbum. Egne bilder på nett. Privat eller delt.

– SugarSync. Kontinuerlig backup av alle filer på en eller flere PC’er. Mulighet for å dele og samarbeide om mapper. Dropbox er en tjeneste av samme type.

Før du tar i bruk nye tjenester. Spør alltid deg selv om hvor dataene er – hva skjer om du mister mobiltelefonen/laptopen?

Anbefalt lesning: Morten Røviks bloggposter om synkronisering.

Facebook har visket ut generasjonskillene på historisk vis

Vi lever i et historisk svært smalt tidsvindu – der alle generasjoner bruker samme sosiale medium. Dette må man tilbake til leirbålets dager for å finne tilsvarende. Både mine barn, jeg selv og min far er aktive Facebook-brukere. For bare 2 år siden var de yngste på Nettby, de eldste ikke i et sosialt medium i det hele tatt, mens «midt-i-generasjonen» prøvde seg fram på Facebook.

Jeg har samme tilnærming til Facebook som jeg har til lokalavisen. Små og store nyheter, og en del unødig støy. Men jeg trenger ikke å få med meg alt, men det er morro å være innom stort sett hver dag. Morro, og ofte nyttig. Kjekt å vite hvem som ble ny rektor på gymanset i Volda f.eks.

Facebook er ikke en innboks, derfor gir den meg ikke stress. Jeg har valgt å ha på email-notification på den type ting som jeg ønsker å følge opp. Kommentarer på mine statusmeldinger, venneforespørseler og skriblerier på veggen min, havner i min hovedinnboks. Med innbokskontroll venner man seg fort til å raskt slette uvsentlige meldinger, og dermed representerer ikke de epostene noe stort problem – selv om det plutselig kommer 10 eposter om kommentarer på en statusmelding.

Som lege må jeg også ta noen ekstra moment i betraktning, noe Ottar Grimstad glimrende omtaler i sitt blogginnlegg hos tidsskriftet for den norske legeforening.