I Aftenpostens papirutave 13/1-11, kan man lese om at norske barn er mest på nett i Europa. Det samme står det om i denne kronikken. Flere uttrykker bekymring for både porno-eksponering og mobbing. Jeg tillater meg å være mest bekymret for avhengigheten av tilstedeværelse på nett. Et krav om å være tilgjengelig – ellers står man utenfor.

Før blogg-duellen min med Eirik Hafver Rønjum, hadde jeg og han noen «forpostfektninger» på twitter. På mitt spørsmål om hva Rønjum anså som det største problemet med e-post, svarte han: «For lite her, for lite nå».

Facebook er aldri langt unna for tenåringen, her fra badet

Facebook er aldri langt unna for de unge, her autentisk bilde fra tenåringens bad

Det har hendt vi har bedt husets ungdomsskoleelev spørre en klassekamerat om f.eks. det passer med overnatting til helga. Svaret kan da gjerne bli: «Hun er ikke på Face akkurat nå». Og spørsmålet forblir ubesvart. Jeg hadde ønsket meg følgende svar: «Jeg har sendt henne en melding på Face, jeg videresender den til deg på e-post når jeg får svaret.»

Det kan virke som at stadig flere bare anerkjenner kommunikasjon som skjer i øyeblikket –  «chat-kommunikasjon». Denne kulturen har vokst fram fordi man er vant til at meldinger sendt til en innboks, enten det er e-post eller melding på Facebook, ikke blir besvart. Dette er trist. I dette tilfelle ungdommen, men dessverre stadig flere, mister friheten det innebærer å kunne sende en melding uavhengig av om mottager er pålogget eller ei. Resultatet blir at stadig flere lenker seg til å være online, og at verden utenfor blir stadig mindre viktig. I tillegg blir det en avhengighet av stadig nye stimuli, med tilhørende uro når stimuli uteblir eller når man er avstengt. Rastløshet og manglende evne til konsentrert fokus blir resultatet.

Med trygg innboks kan du avslappet koble deg av, og vite at innboksen tar vare på meldingene for deg til du er tilbake.